Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede

Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede omhandler flere mindre historier flettet inn i en større historie der kjærlighet og erotikk er hovedtemaene.

 Historien begynner med en mann som beretter oss om sin historie. Han sitter i fengsel og studerer skrifter. Han er en håndskriftsforsker og har arbeidet i Vatikanet med skriftsamlingene der. Etter å ha undersøkt noen skriftsamlinger oppdager han et gjenmurt rom i Vatikanet. Der finner han et bilde av madonnaen og barnet. Det spesielle med dette bilde er at det er malt på en helt uvanlig måte.

En kunstner er ulykkelig forelsket i en kvinne som bærer på en vond fortid. Han får vite at hun er prostituert. Først blir han rasende fordi han føler han har blitt bedratt. Han får senere vite gjennom byens historieforteller grunnen til hennes skjebne. Kunstneren tenker over tilværelsen sin og historiefortelleren blir hans venn. De møtes flere ganger på vertshuset og kunstneren forteller om sine problemer. Fortelleren beslutter seg for å hjelpe ham og forteller ham fire historier.

Den første handler om en værmann som hadde så stort hovmod at han mistet æren og kona. Den andre historien handler om en kvinne som ofret sin stolthet ved at hun kledde seg naken på markedsplassen foran sin kjærlighet. Den tredje historien handler om en ung mann som ble forelsket i sin egen tante. Den unge mannen hadde en affære med tanten da onkelen var ute på jakt. Onkelen finner ut av dette og dreper sin egen nevø. Han gjemmer dolken i fontenen på markedsplassen og reiser for godt. Det viser seg at historiefortelleren egentlig forteller om seg selv i denne fortellingen. Den fjerde fortellingen handler om den lumske pengelåneren som regjerer i byen. Han lurer menn opp i gjeld slik at han kan tvinge dem til å la konene deres komme til ham om natten.

Kunstneren beslutter seg for ikke å bare å tilgi henne. Han vil be om tilgivelse og alltid være ved hennes side. Til hans store sorg er det for sent fordi kvinnen nettopp har dratt. Han bestemmer seg for å vie livet sitt til å lete etter henne og drar ut av byen. Han legger igjen dagboken sin til forfatteren.

Fortelleren har forstått at det egentlig er ham han hele tiden har snakket om i fortellingene. Han beslutter seg for å reise tilbake til hjembyen sin og forsone seg med konen sin.

Jeg synes boka var veldig god. Den tok for seg viktige emner som alltid er viktige.
Boka var dyp og det trengs tid for å tolke alt. Likevel forsto jeg det slik at boka vil fortelle oss om fordommer og hovmod. Alle har sine skyggesider og det er viktig å ikke dømme noen personer før man vet nok om dem. For eksempel ble kvinnen som sto modell helt urettferdig stemplet som en dårlig person fordi hun hadde blitt tvunget inn i prostitusjon. Det kom tydelig fram gjennom kunstnerens dagbok. Fortelleren forsto at det ikke var verdt å flykte fra fortiden. Han tok seg sammen og reiste tilbake. Han hentet ikke dolken han hadde gjemt i fontenen men ellers vet vi ingenting.

Ta vare

Ta vare

på vennene, ta vare

på vennligheten, vis gjerne

litt selv om du kan, dagen er blå

og dagen er grønn, dagen

er hvit – det er ikke annet

enn livet det her, vi er alle borte – nå

eller om litt, take it easy menneske

but take it, det er ikke

annet enn virkelighet

vet du, snart er 101 inne snart

er 101 ute – jeg sier:

vennlighet varer lenger, ta vare

på vennligheten, ta vare

på vennene – Hei Hei! ta nå

vare på hverandre.

                        Jan Eirik Voll

Virkemidler som brukes i dette diktet er gjentakelser, språklige bilder som for eksempel «dagen er blå» og «snart er 101 inne snart er 101 ute». Det er et bokdikt uten noen form for rim.

Jeg valgte dette diktet fordi jeg synes det er et godt dikt med viktig innhold. Dikteren vil fortelle oss at vi må ta vare på hverandre. Livet venter på deg og du trenger ikke å forte deg gjennom alt. Sakk ned farten og ta vare på dem rundt deg som du bryr deg om. Likevel mener dikteren at vi alltid må prøve oss frem.

Hovedhandlingen i skuespillet "Peer Gynt"

Hovedhandlingen i skuespillet «Peer Gynt»

Skuespillet Peer Gynt handler om livet til Peer Gynt og foregår over flere år. Peer er en løgnhals som alltid sluntrer unna problemer. Han bor i en fjellbygd et sted i Norge. Nesten i begynnelsen av skuespillet blir Peer med i et bryllup. De andre i bygda baktaler og unngår Peer. Som en slags hevn lurer han med seg bruden Ingrid til å rømme sammen med ham. De har ikke kommet langt før Peer sender henne tilbake. Han blir lyst fredløs. Peer vandrer videre opp i fjellheimen. På sin vandring opplever Peer Gynt litt av hvert. En hulder, som også er dattera til Dovregubben, blir forelsket i ham og han blir med henne inn i fjellet. Peer forvandles nesten til å bli et troll selv, men trekker seg for å ta det ugjenkallelige skrittet. Han klarer så vidt å unnslippe trollene før de dreper ham.

Senere bestemmer Peer seg for å bygge en seg en gard oppe i fjellheimen. Her møter han Solveig, som er en ungpike Peer traff i bryllupet. Hun blir hos ham. Nå er Peer lykkelig og trygg på fremtiden som aldri før, men mens han er ute og hugger tømmer til den nye gården deres innhenter fortiden ham. Huldra, den grønnkledte, kommer med en trollunge hun sier Peer er far til. I stedet for å ta et oppgjør der og da flykter Peer på nytt.

Peer skaper seg en verdensomspennende karriere. Han skaper og taper formuer og ender med å bli kronet til verdens keiser i en oppsamlingsanstalt for sinnsyke i Kairo. I siste akt reiser Peer som gammel mann tilbake til Norge. Nær Norskekysten blir skipet utsatt for en storm og går ned. Per dukker opp i en begravelse som kanskje er hans egen. Hans mangel på evne eller vilje til å gjøre noe ferdig ser ut til å dømme hans sjel til å smeltes i sjelens ursuppe, da han møter støperen som skal avgjøre Peers skjebne. Likevel blir Peer tilslutt frelst gjennom Solveigs trofaste kjærlighet.

Dramatisk diktning - en liten innledning

Det klassiske dramaet

·         Den greske filosofen Aristoteles delte dramaet opp i tre deler; begynnelsen, hoveddelen og avslutningen.

·         Begynnelsen: tid, sted og personer presentert. Konflikt antydes.

·         Hoveddelen: konflikten utvikles. Konflikt er selve drivkraften i de fleste dramaer. Spenning bygger seg opp mot ett eller flere vendepunkt. Spenning kan være knyttet til det ytre – handlinger eller det indre - monologer. Klimaks kalles Peripeti. Handlingen foregår over ett kort tidsrom og ofte kun på ett sted.

·         Avslutningen: konflikten løses – spenningen avtar. Stykket har en lukket slutt. Det vil si en endelig løsning.

·         Loven om tidens, stedets og handlingens enhet – et klassisk drama foregår på ett sted, over ett kort tidsrom og med en hovedhandling.

·         Har tre eller fem akter som innenfor der igjen inneholder flere scener. Scene kan sammenlignes med et avsnitt.

·         Ingen forteller. Prolog fortelles gjennom dialoger.

·         Komedie og tragedie er undersjangre av det klassiske dramaet.

·         Kjente dramatikere innen denne sjangeren er Ludwig Holberg og Henrik Ibsen.

·         Et dukkehjem, Romeo og Julie og Jeppe på bjerget er klassiske dramatiske stykker.

Det episke dramaet

·         Sjanger som ble innført av dramatikeren og forfatteren Bertolt Brecht i første halvpart av 1900- tallet. Stykkene Tolvskillingsoperaen og Den kaustiske krittringen var de første til både å opplyse publikum og oppfordre dem til samfunnskamp. De aktuelle historiene ble fortalt på en ny måte.

·         I dramaets første del skal publikum kjenne seg igjen i fortellingen og få mulighet til å reflektere over hva de ville gjort i liknende situasjoner som det som blir vist i stykket.

·         Plutselig brytes spillet og skuespillere trer ut av rollene sine. De kommenterer dramaet gjennom refleksjon eller sang. Dette kalles for en «Verfremdungstechnik» eller fremmedgjøringseffekt. Dramatikeren ønsker å minne publikum på at dette kun er et spill ikke virkelighet. Formålet er å fremprovosere en reaksjon hos publikum – slik at historien som spilles ikke bare blir en teaterforestilling man ser på, men en fortelling som fortsetter hos publikum selv.

·         Det episke dramaet skal ikke være en lukket verden som publikum bare kan glemme seg bort i. Derfor kalles det episke dramaet et åpent drama.

·         Kjente dramatikere innenfor denne sjangeren er Nordahl Grieg og Jens Bjørneboe.

Klassiske sjangre

·         De europeiske dramaene bygger på de to klassiske greske sjangrene tragedie og komedie.

·         Tragedie. Hovedpersonen kjemper mot skjebnen, et miljø, andre mennesker eller seg selv. Ofte ber personen involvert i grusomme hendelser f.eks. drap eller incest. Slike voldelige scener blir bare formidlet gjennom tale. Hovedpersonen er dynamisk og lærer noe av kampen som blir ført. Men det for sent og slutten er som i navnet, tragisk. Publikum forlater teateret lettere til sinns fordi karakterene i spillet har lidd og lært dem noe om livet og seg selv.

·         Komedie. Kan både være frekke, dristige og samfunnskritiske. Mange av dem har sprø og burlesk humor med henspilninger på sex. Konflikten er, sammenlignet med tragedien, mer overfladisk og løses til slutt. Hovedpersonen er statisk og lærer ikke av sine feil. Det humoristiske er enten noe komisk med karakteren i en karakterkomedie eller det komiske i en situasjon i en situasjonskomedie.

5 viktige kjennetegn for lyrikk

Konsentrasjon

Lyrikk er konsentrerte episke tekster. Det vil si at de i motsetning til andre episke sjangre er kortfattet og bruker mange virkemidler slik at det blir mye innhold fordelt på få ord. Mange lyriske tekster er konsentrert i øyeblikket. Med det mener jeg at det er en stemme i diktet som gir uttrykk for en stemning eller øyeblikksopplevelse.

Det visuelle

En av de mest betydningsfulle og unike egenskapene i lyrisk diktning er det visuelle. Det grafiske oppsettet i dikt og den uvanlige linjedelingen blir brukt som et virkemiddel. Hver linje er nøye beregnet. Hvert komma har sin funksjon. Dette kalles for poetisk språk. Poetisk språk er språk som prøver å fange opp de stemningene, opplevelsene og tankene som det er umulig å beskrive med vanlig prosa. Noen visuelle virkemidler er strofiske dikt.

"Ord over grind"

Du går fram til mi inste grind,        

og eg går og fram til di.                   

Innanfor den er kvar av oss einsam,

og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,

var lova som galdt oss to.                

anten vi møttest tidt eller sjeldan

var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem

fell det meg lett å snu

når eg har stått litt og sett mot huset

og tenkt på at der bur du.

Av Haldis Moren Vesaas

”Bølge”

         så

           glir

            ditt hår

             ut av mine

            hender slik

           bølgen vender

          og glir

         i

     hav og

   lyset svinner

Langs disse strender

   mens sanden glir gjennom mine fingrer

         som dager netter år

                                      Jan Erik Vold

Det musikalske

Det musikalske er veldig viktig i lyrikken. Lyrikk utnytter klang- og rytmeeffekter bedre enn noen annen sjanger. Rytme er gjentakende bevegelser. Når rytme blir gjentatt og uten variasjoner oppstår det en takt. Det brukes flittig i taktfaste arbeidssanger: ”hal-i-og-dra!”, og, ”hiv-ohoi, hiv-ohoi”. Taktmønstre med veksling mellom trykklette og trykktunge stavinger har blitt mye brukt i den tradisjonelle strofiske lyrikken. Slike taktmønster kalles versemål.

De to vanligste av versemålene er jambe og troké (jambe – lett-tung, troké – tung-lett).

Gjentakelse og kontrast

Et godt virkemiddel å bruke til å understreke et ord eller en setnings betydning er gjentakelse. Et eksempel er diktet ”Naustet”, av Jon Fosse:

«Eg går ikkje ut lenger, ei uro er komen over meg , og eg går ikkje ut (…)

Ei uro er komen over meg. Eg veit ikkje kva det er , men uroa verker i den venstre armen, i fingrane.»

Dette diktet illustrerer hvordan gjentakelse kan brukes som et virkemiddel i lyrikken. Gjentakelser kan også brukes til å gi uttrykk for en sinnsstemning som for eksempel lykke, hat eller frykt.

Kontraster prøver på samme måte som gjentakelsene å understreke betydningen av noe.  Når forskjellige motsetninger settes opp mot hverandre skaper dette et ekstra trykk på setningen.

Poetiske bilder

Også kjent som språklige bilder i litteraturen. I denne kategorien finnes det mange forskjellige typer. Metaforer, personifikasjon, besjelning og sammenligninger er noen eksempler av dette virkemiddelet. I poetiske bilder leses ordene med en annen betydning enn det som står skrevet

Sammenligninger er ord som beskriver et annet ord. Man forbinder disse to ordene med ordet som. Man bruker som For eksempel ”Du er som en rose”.

Metaforer er ord som er skrevne med en annen betydning. Det er egentlig det samme som en sammenligning, bare at ordet «som» sløyfes.

Reklamens makt

Reklame oppleves flere ganger daglig. Reklame er godt integrert i alle samfunn, men spesielt i de rike kapitalistlandene. Ungdommen i disse landene er den generasjonen som hittil opplever mest reklame gjennom sin hverdag noen gang. Det finnes flere typer reklame.

Forbrukerne i dagens samfunn hører ofte at de må senke forbruket. Både staten og forskere mener at forbruket i Norge av energi, penger og mat ikke er på et bærekraftig nivå i forhold til resten av verden.  Hvis Kina og mange land i Afrika får forbruk på samme nivå som oss i industrilandene vil Jorden bukke under. Stikk i strid med dette har folk aldri kjøpt så mye som de gjør i dag. Reklamens makt har en stor del av denne æren. Aggressive reklamer oppfordrer folk til å kjøpe mer og mer. I reklamen til Tine der mottoet er, ”Må ha det, bare må ha det”, er ett eksempel på en reklame som prøver å hjernevaske folk til å tro at produktet er helt nødvendig for en god tilværelse. Folk vil av den grunn kjøpe det. Mange påstår at reklamen ikke påvirker dem selv om de blir angrepet flere ganger hver dag. Til slutt vil hvert menneske bukke under og kjøpe et reklamert produkt.

Mitt forhold til bilder

Som ungdom i det 21 århundre kan jeg ikke unngå å bli påvirket av bilder. Jeg opplever flere titalls bilder hver dag. Til og med når jeg sover ser jeg bilder. Selv om de egentlig ikke er virkelige, synes jeg at de iblant ser ganske virkelige ut. Oftest finner jeg bilder i for eksempel massemedia, reklame og på skilter i forskjellige sammenhenger. Internettet, som er ganske godt integrert i de norske husstandene, er veldig reklamekjær. Det finnes mange spennende bilder og reklamene uten bilder er det samme som rekesalat uten reker. Det er kjedelig. Tegneserier er et annet godt eksempel på et medium der billedbruk er et nøst. Det hadde ikke vært noen tegneserier hvis man ikke hadde hatt bilder. Bilder brukes så å si i alt vi foretar oss. Skrift kommer av bilder. Matematikk er bilder. For meg er bilder noe av det viktigste som finnes. Tenk på alt jeg kan uttrykke med kun et bilde. Med bilder kan man uttrykke følelser, påvirke samfunnet, lage kunst og alt i alt skape en mer variert og spennende tilværelse.

Fortelling

Det var ingen der

Dei gamle, grå husa låg øvst i skogbrynet. Den litle klynga av forfalne bindingsverkshus såg ut som at dei ein gong hadde vore ei nokså livleg og idyllisk bygd. No kunne ein berre sjå nokre forfalne små gardshus tida hadde herja med. Bygda var omkransa av uhyggelege fordreia skikkelsar som vingla fram og tilbake kvar gong eg tok eit steg nærare. Da eg kom enda nærare på kunne eg med visse konstatera at bygningane var gamle. Eg blei meir og meir nysgjerrig på kva som hadde skjedd.

Eg nærma meg eit av husa og så på utsida med undrande auge. Bindeverket var nesten løyst opp. Muggent strø, som var dekka av fleire lag med elde, var det einaste som var att av utsida på ein eingong så vakker bustad. Likevel syntes eg det var merkeleg i kor god stand huset eigentlig var. Eg prøvde å sjå kva som var innanfor eit av vindauga. Det var nyttelaust. Vindauget var så skitent at det såg ut som at det ikkje var laga for å sjå igjennom. Eg vart nysgjerrig på kva eg kunne finna inne i dette huset. Tenk om det var noko verdfullt der inne? Det kunne vel ikkje bli sett på som steling viss eg tok noko. Det var jo ingen som eigde bustaden lengre .

Det knirka forferdeleg da eg prøvde å koma meg gjennom den sprukne døra. Da eg først var innafor blei eg sjokkert av kor godt inventaret hadde halde seg i forhold til utsida. Det såg nesten ut som om det berre var nokre dagar sia huset var forlatt. Trepanel dekka romma frå golv til tak. I eit av romma fant eg nokre tomme senger og ei lita vogge.  I eit anna rom står det eit stort bord av eik omkransa av nokre mindre fine stolar. Stilen på møblane var gamaldags. Rommet var sikkert blitt brukt til å eta i. Eg kunne sjå for meg familien da dei satt der. Eg såg meg vidare rundt i den litle bustaden, som berre hadde tre rom. Den var blitt forlatt i hast og dei fleste tinga sto att. Yttarst i kroken i soverommet var det ein gløymt kommode. Der fann eg nokre slitte klede som opplagt måtte vera frå dei førre hundre år. Eg byrja å fundera på kva slags familie som hadde budd her. Korleis var livet deira? Var dei lykkelege, men viktigast av alt kor blei dei av? Det var ikkje innlagt vatn eller elektrisitet. Det var heller ikkje spor etter mat. Det tyda på at huset måtte ha blitt forlatt for veldig lenge sia. I kanskje eit hundre år eller meir.

Dei andre husa var akkurat som det eg nett hadde vore i. Alt hadde blitt forlatt i all hast og det for lenge sia. Heller ikkje her fann eg noko mat. Nokre av husa var større, meir utstyrte og meir dekorerte enn dei andre, men alle var gamle - skikkeleg gamle. No skal eg vel ikkje akkurat kalla meg sjølv for ekspert, men dette var gamalt. Kor hadde dei alle reist? Det kunne eg vel undra meg om til eg ein gong verkeleg slo rot. Eg er djupt inni tankane om kva eg skal gjere da det nappar i lina. Eg veit eg må opp. Med eit fast fråspark sym eg opp til overflata.

Sluttkommentar

Dette er ikke en bok for personer som ønsker å lese en lettlest spenningsroman med lite innhold. Hvis du derimot søker en bok som er samfunnskritisk og som ikke er full av klisjeer bør du lese denne boka. Dette er en antikrigsroman av det bedre slaget. Den beskriver ikke bare krigen i Afghanistan. Forfatteren lar deg oppleve krigen med all dens ondskap sett ut fra øynene til ei tolv år gammel gjeterjente. Vi får også ta del i sorgen til Nusrat som mister mannen sin i et selvmordsbombeangrep. Det er mange som får døden nært innpå seg i denne romanen. Dette er ganske vanlig i det krigsrammede Afghanistan. Hvor ofte hører man ikke om selvmordsbombeangrep i Kabul?

http://www.flickr.com/photos/oddwick/3496981091/sizes/m/in/photostream/

Jeg liker veldig godt politiske og samfunnskritiske romaner slik som denne. Forfatteren konsentrerer seg ikke om sitt eget privatliv eller om fantasifigurers dramatikk. Forfatteren beskriver i stedet samtidas problemer og utfordringer. Jeg likte spesielt godt denne boka fordi jeg lærte mye om afghansk kultur, tradisjoner og livssyn. Dette er ikke noe en får kjennskap til gjennom massemediene når Afghanistan står på dagsordenen. Forfatteren bruker mange afghanske og arabiske ord i skildringene. ”As-salaam-laeikum” (Guds fred være med dere) ,  ”mada-jan” (mor) og ”baba-jan” (far), er eksempler på hverdagsord som blir flittig brukt i Afghanistan. Jeg har og fått innsikt i den afghanske kulturen og levesettet. Blant annet så vet jeg nå at te serveres alltid til dagens måltider i en typisk Afghansk familie. Romanen er ganske spennende samtidig som den er dyp. Jeg begynte på boka forholdsvis seint og derfor har innleggene til lesebloggen blitt forsinket. Når det gjelder å skrive blogg synes jeg at det gikk ganske greit, selv om det var uvant. Jeg har aldri skrevet blogg før.

Tema og budskap

Temaet i boka Stjernesamleren er forandring. Både Najmah og Nusrats liv blir dramatisk endret. Tilværelsen til Najmah, som har levd trygt sammen med familien sin blir helt endret da Taliban dukker opp og tar med seg baba-jan og Nur for å kjempe i krigen. Noen dager senere blir mada-jan og lillebroren drept av et amerikansk bombeangrep. Hun prøver å komme seg over grensa til Pakistan forkledd som gutt og lete etter broren og faren sin i flyktningleiren der. Da hun treffer broren sin igjen i slutten av fortellingen, merker hun hvor forandret både han og hun er på bare noen måneder.

Eleine eller Nusrat som hun også blir kalt treffer afghaneren Faiz, som hun blir forelsket i med første øyekast. Hun konverterer til Islam, flytter til Peshawar, som ligger ved grensa til Afghanistan i Pakistan og underviser barn fra flyktningleiren like ved. Mens Faiz er lege og hjelper sårede i Afghanistan blir han drept av en selvmordsbomber. Dette begynner Nusrat å skjønne når det er flere måneder siden hun har hørt fra ham sist.


http://www.flickr.com/photos/kawetijoru/3735119014/sizes/m/in/photostream/

Det er flere antydninger i boka om at budskapet er urettferdigheten med krig. At krig som oftest rammer de mest utsatte og uskyldige, nemlig sivilbefolkningen. De som ikke ønsker krig. Der kvinner og barn er majoriteten. Vi får ta del i historien til ei tolv år gammel jente som i ytterste grad blir påvirket av krigen i Afghanistan. Hele familien hennes blir tatt fra henne, og det eneste hun må tenke på er å berge seg selv. Hun trosser frykten og tar livsfarlige sjanser for å overleve. Hun vil sannsynligvis aldri få et normalt liv og hun vil ha traumer resten av livet. Hun får det vanskelig med å stole på noen og er redd for å bli forrådt.

Fortelleren følger også en kvinne som også blir sterkt påvirket av krigen. Nusrat venter og venter på at mannen hennes skal komme hjem. Hun bruker stjernene på himmelen for å komme tettere på mannen. Det har gått flere måneder siden sist han ”gav liv fra seg”. Hun tenker ofte på at han kanskje er død, men hun vil allikevel ikke fullt tro at han faktisk er det. Dette gjenspeiler hvordan mange kvinner har det under krig. Det at mennene skal ut å slåss, mens kvinnene blir etterlatt alene med barna. Denne boka viser tydelig de negative sidene med krig. Boka er en sterk antikrigsbok.