5 viktige kjennetegn for lyrikk

Konsentrasjon

Lyrikk er konsentrerte episke tekster. Det vil si at de i motsetning til andre episke sjangre er kortfattet og bruker mange virkemidler slik at det blir mye innhold fordelt på få ord. Mange lyriske tekster er konsentrert i øyeblikket. Med det mener jeg at det er en stemme i diktet som gir uttrykk for en stemning eller øyeblikksopplevelse.

Det visuelle

En av de mest betydningsfulle og unike egenskapene i lyrisk diktning er det visuelle. Det grafiske oppsettet i dikt og den uvanlige linjedelingen blir brukt som et virkemiddel. Hver linje er nøye beregnet. Hvert komma har sin funksjon. Dette kalles for poetisk språk. Poetisk språk er språk som prøver å fange opp de stemningene, opplevelsene og tankene som det er umulig å beskrive med vanlig prosa. Noen visuelle virkemidler er strofiske dikt.

"Ord over grind"

Du går fram til mi inste grind,        

og eg går og fram til di.                   

Innanfor den er kvar av oss einsam,

og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,

var lova som galdt oss to.                

anten vi møttest tidt eller sjeldan

var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem

fell det meg lett å snu

når eg har stått litt og sett mot huset

og tenkt på at der bur du.

Av Haldis Moren Vesaas

”Bølge”

         så

           glir

            ditt hår

             ut av mine

            hender slik

           bølgen vender

          og glir

         i

     hav og

   lyset svinner

Langs disse strender

   mens sanden glir gjennom mine fingrer

         som dager netter år

                                      Jan Erik Vold

Det musikalske

Det musikalske er veldig viktig i lyrikken. Lyrikk utnytter klang- og rytmeeffekter bedre enn noen annen sjanger. Rytme er gjentakende bevegelser. Når rytme blir gjentatt og uten variasjoner oppstår det en takt. Det brukes flittig i taktfaste arbeidssanger: ”hal-i-og-dra!”, og, ”hiv-ohoi, hiv-ohoi”. Taktmønstre med veksling mellom trykklette og trykktunge stavinger har blitt mye brukt i den tradisjonelle strofiske lyrikken. Slike taktmønster kalles versemål.

De to vanligste av versemålene er jambe og troké (jambe – lett-tung, troké – tung-lett).

Gjentakelse og kontrast

Et godt virkemiddel å bruke til å understreke et ord eller en setnings betydning er gjentakelse. Et eksempel er diktet ”Naustet”, av Jon Fosse:

«Eg går ikkje ut lenger, ei uro er komen over meg , og eg går ikkje ut (…)

Ei uro er komen over meg. Eg veit ikkje kva det er , men uroa verker i den venstre armen, i fingrane.»

Dette diktet illustrerer hvordan gjentakelse kan brukes som et virkemiddel i lyrikken. Gjentakelser kan også brukes til å gi uttrykk for en sinnsstemning som for eksempel lykke, hat eller frykt.

Kontraster prøver på samme måte som gjentakelsene å understreke betydningen av noe.  Når forskjellige motsetninger settes opp mot hverandre skaper dette et ekstra trykk på setningen.

Poetiske bilder

Også kjent som språklige bilder i litteraturen. I denne kategorien finnes det mange forskjellige typer. Metaforer, personifikasjon, besjelning og sammenligninger er noen eksempler av dette virkemiddelet. I poetiske bilder leses ordene med en annen betydning enn det som står skrevet

Sammenligninger er ord som beskriver et annet ord. Man forbinder disse to ordene med ordet som. Man bruker som For eksempel ”Du er som en rose”.

Metaforer er ord som er skrevne med en annen betydning. Det er egentlig det samme som en sammenligning, bare at ordet «som» sløyfes.