Dette er den mest elskverdige og respektable, samt fornøyelige meeeg!!

søndag 30. januar 2011

Sluttkommentar

Dette er ikke en bok for personer som ønsker å lese en lettlest spenningsroman med lite innhold. Hvis du derimot søker en bok som er samfunnskritisk og som ikke er full av klisjeer bør du lese denne boka. Dette er en antikrigsroman av det bedre slaget. Den beskriver ikke bare krigen i Afghanistan. Forfatteren lar deg oppleve krigen med all dens ondskap sett ut fra øynene til ei tolv år gammel gjeterjente. Vi får også ta del i sorgen til Nusrat som mister mannen sin i et selvmordsbombeangrep. Det er mange som får døden nært innpå seg i denne romanen. Dette er ganske vanlig i det krigsrammede Afghanistan. Hvor ofte hører man ikke om selvmordsbombeangrep i Kabul?

http://www.flickr.com/photos/oddwick/3496981091/sizes/m/in/photostream/

Jeg liker veldig godt politiske og samfunnskritiske romaner slik som denne. Forfatteren konsentrerer seg ikke om sitt eget privatliv eller om fantasifigurers dramatikk. Forfatteren beskriver i stedet samtidas problemer og utfordringer. Jeg likte spesielt godt denne boka fordi jeg lærte mye om afghansk kultur, tradisjoner og livssyn. Dette er ikke noe en får kjennskap til gjennom massemediene når Afghanistan står på dagsordenen. Forfatteren bruker mange afghanske og arabiske ord i skildringene. ”As-salaam-laeikum” (Guds fred være med dere) ,  ”mada-jan” (mor) og ”baba-jan” (far), er eksempler på hverdagsord som blir flittig brukt i Afghanistan. Jeg har og fått innsikt i den afghanske kulturen og levesettet. Blant annet så vet jeg nå at te serveres alltid til dagens måltider i en typisk Afghansk familie. Romanen er ganske spennende samtidig som den er dyp. Jeg begynte på boka forholdsvis seint og derfor har innleggene til lesebloggen blitt forsinket. Når det gjelder å skrive blogg synes jeg at det gikk ganske greit, selv om det var uvant. Jeg har aldri skrevet blogg før.

Tema og budskap

Temaet i boka Stjernesamleren er forandring. Både Najmah og Nusrats liv blir dramatisk endret. Tilværelsen til Najmah, som har levd trygt sammen med familien sin blir helt endret da Taliban dukker opp og tar med seg baba-jan og Nur for å kjempe i krigen. Noen dager senere blir mada-jan og lillebroren drept av et amerikansk bombeangrep. Hun prøver å komme seg over grensa til Pakistan forkledd som gutt og lete etter broren og faren sin i flyktningleiren der. Da hun treffer broren sin igjen i slutten av fortellingen, merker hun hvor forandret både han og hun er på bare noen måneder.

Eleine eller Nusrat som hun også blir kalt treffer afghaneren Faiz, som hun blir forelsket i med første øyekast. Hun konverterer til Islam, flytter til Peshawar, som ligger ved grensa til Afghanistan i Pakistan og underviser barn fra flyktningleiren like ved. Mens Faiz er lege og hjelper sårede i Afghanistan blir han drept av en selvmordsbomber. Dette begynner Nusrat å skjønne når det er flere måneder siden hun har hørt fra ham sist.


http://www.flickr.com/photos/kawetijoru/3735119014/sizes/m/in/photostream/

Det er flere antydninger i boka om at budskapet er urettferdigheten med krig. At krig som oftest rammer de mest utsatte og uskyldige, nemlig sivilbefolkningen. De som ikke ønsker krig. Der kvinner og barn er majoriteten. Vi får ta del i historien til ei tolv år gammel jente som i ytterste grad blir påvirket av krigen i Afghanistan. Hele familien hennes blir tatt fra henne, og det eneste hun må tenke på er å berge seg selv. Hun trosser frykten og tar livsfarlige sjanser for å overleve. Hun vil sannsynligvis aldri få et normalt liv og hun vil ha traumer resten av livet. Hun får det vanskelig med å stole på noen og er redd for å bli forrådt.

Fortelleren følger også en kvinne som også blir sterkt påvirket av krigen. Nusrat venter og venter på at mannen hennes skal komme hjem. Hun bruker stjernene på himmelen for å komme tettere på mannen. Det har gått flere måneder siden sist han ”gav liv fra seg”. Hun tenker ofte på at han kanskje er død, men hun vil allikevel ikke fullt tro at han faktisk er det. Dette gjenspeiler hvordan mange kvinner har det under krig. Det at mennene skal ut å slåss, mens kvinnene blir etterlatt alene med barna. Denne boka viser tydelig de negative sidene med krig. Boka er en sterk antikrigsbok.